(kamp 2) 22.05.17

Austmann VS Poppels

 

Skrevet av Camilla Grøneng

 

Kompiskampen

 

Det høres nesten ut som årets realityserie. Tre svenske hjemmebryggere og tre ølentusiaster fra Trondheim starter hvert sitt bryggeri. Hvordan går det når de møtes til ærefull kamp i Bryggeribråk, der vi en gang for alle skal slå fast hvem som er best til å sette øl til mat?

 

 

Kveldens bryggerier var trønderske Austmann - for anledningen representert av engelske John - og svenske Poppels, som stilte med bryggmester Daniel.

 

Austmann Bryggeri ble etablert i Trondheim i 2013 av tre forholdsvis blakke fyrer uten spesielt mye kunnskap om hvordan man egentlig driver bryggeri, men med finansiell backing fra to mammaer og ei tante ble det nå bryggeri av det likevel. Kanskje ikke rart at den aller første ølen måtte få navnet Tre gamle damer - selv om de nevnte damene muligens godt kunne tenke seg et annet adjektiv der?

 

Poppels Bryggeri, oppkalt etter 1600-talls bryggmester Johan Casparsson Poppelman, ble startet av tre hjemmebryggentusiaster i Mölnlycke i 2012 etter et lykkelig møte på en porterfestival. Med 15 øl-elskende investorer i ryggen brukte de halvannet år på å vokse ut av sine første lokaler - og siden har det bare gått én vei; oppover. Bryggmester Daniel hadde tatt turen til Oslo denne maidagen for å presentere bryggeriets øl, og han kunne fortelle at han var svært spent på hvordan ølen ville treffe til maten - selv hadde han dessverre ikke rukket å smake på rettene på forhånd, og med en meny som kveldens var det på ingen måte enkelt å se for seg hvordan smakene ville spille sammen.

 

Kveldens meny var den samme nydelige treretteren som sist uke, satt av gjestekokk Kapron. Håndverkerstuene hadde imidlertid kuttet ned litt på størrelsen på porsjonene, noe som egentlig var like greit - polske tradisjoner betyr nemlig svært generøse serveringer.

 

Første rett var bakt løk fylt med en ragu av røkt brisket fulgt av hvit bønnepure, presset eple, gulrotsennep og annet smågodt. Her hadde Austmann valgt ut en spennende eplesaison med navn Them Apples, der en ganske standard saison ble hjulpet videre av 400 kg norske epler. Eplene, som etter pressing var redusert ned til konsentrert juice, var tydelig tilstede med en syrlig tørrhet som stod godt til den litt salte, røkte smaken av raguen, og med en liten bit epleskive på gaffelen ble det en virkelig god match.

 

Poppels hadde valgt en av sine standardøl til forretten, en american pale ale brygget med Citra og Cascade og en god porsjon Caramel i maltprofilen. Dette ølet var det tredje de brygget da de startet, og er en av storselgerne på Systembolaget. Den aromatiske ølen stod seg pent til maten, men manglet kanskje litt av sjarmen til Them Apples fra Austmann.

 

Da kveldens hovedrett, langtidsstekt lammenakke med potet- og soppkrem, syltet kål og grillede grønnsaker, skulle serveres, kunne John fra Austmann fortelle at vi nå skulle få en brown ale, Northumberland. Denne er brygget på en gammel oppskrift som en av bryggeriets grunnleggere fant i en gammel notisblokk etter en skotsk slektning. Imidlertid var visst ikke denne ølen førstevalget - egentlig skulle vi visst ha fått en old ale krydret med blant annet furuskudd, men den hadde de visst ikke fått tak i nok av til en full runde på Håndverkerstuene. Likevel - Northumberland satt godt til hovedretten, med smak av kaffe, ristet malt og litt nøtter.

 

Poppels hadde valgt sin Double India Pale Ale til hovedretten. Denne ølen var egentlig første brygg ut fra Poppels "prosjektserie", der tanken var å eksperimentere litt og lage "engangsøl" som bare slippes på markedet én gang. Men så gikk denne dobbel-IPA'en hen og vant en pris som Sveriges beste øl i 2014, og etter et visst press fra entusiaster som etterlyste mer av denne ølen, måtte de finne seg i brygge mer av den. Humlepreget fra Citra og Amarillo stod godt til den litt fete lammenakken, og hjalp til med å skjære gjennom fettet og rense godt opp i munnen.

 

Til desserten, sjokoladeterte med rødbete- og bringebærflak, salt karamell, mandelkrokan og den litt vanskelige, syrlige nyr-sorbeten, ble ølen servert blindt. Denne desserten er det ingen enkel oppgave å sette øl til, men her fikk vi sannelig to øl som begge passet godt til smakene på tallerkenen. Da desserten bare var et vagt minne og stemmene var avgitt, fikk vi vite at Austmann stod for den mørke porteren, som var brygget med kirsebærsyltetøy og sjokolade, mens Poppels stilte med en sprek imperial saison brygget med mengder av rips og solbær hentet fra svenske hager fra Skåne til Norrland. Det er tredje året Poppels brygger denne friske saisonen, som får en fin og syrlig smak fra bærene som stod veldig godt til desserten.

 

Etter måltidet var stemningen spent ved bryggerbordet - dette kunne gå begge veier, for begge bryggerier hadde truffet godt med kveldens ølvalg, og ingen hadde hatt noen åpenbare bommerter. Da stemmene for kvelden var talt opp, var det Poppels Bryggeri som stakk av med seieren. Austmann vant riktignok forretten med sin eplesaison, men Poppels ble stemt frem som det beste valget til både hovedretten og desserten. Bryggmester Daniel takket ydmykt for seieren, og kunne (nesten) love mer spesialbrygg i neste runde. Og etter å ha kjent litt på nivået i kveldens konkurranse kunne det kanskje også virke som en god idé med en liten Oslo-reise på forhånd, for å prøvesmake menyen - her er det ingen av de konkurrerende bryggeriene som gir ved dørene, og kvaliteten på smaksopplevelsene er høy!